Ja til fildeling!

05.08.09 · Filed under Uncategorized

Internettet slik vi kjenner det ble utviklet av universitetsmiljøer som ville ha en enklere måte å dele forskningsarbeid på, men det tok ikke så lang tid før brukerne fant ut til at det kunne brukes til å dele andre ting også. I 1994 kom det en ny metode for å gjøre musikkfiler mindre, mp3, noe som gjorde det mulig å dele musikk med høy kvalitet.

I 1999 kom Napster, en tjeneste som gjorde det mulig å finne ut hva slags musikk som lå på andre maskiner i et nettverk, og hente filene direkte derfra. Napster hadde også ny teknologi som gjorde søking og nedlasting mye mer effektiv.

• Taper ikke artistene mye penger på fildeling?

Platebransjen i norge påstår at de taper 8-16 mrd. I året på grunn av piratkopiering, men dette er et lite troverdig tall siden omsetningen aldri har vært på mer enn 2 mrd.

Omsetningstallene for musikk har gått ned siden 1999, men ikke veldig dramatisk, og selv om det blir solgt færre CD-er, så er det totale salget på musikkengeter som er solgt lovlig økende om en regner med musikk kjøpt på internett eller via mobiltelefonen. De reduserte inntektene skyldes blant annet at nye distribusjonsformer kutter vekk fordyrende ledd mellom artisten og kunden, og at internettmusikk har mindre produksjons- og distribusjonskostnader. Økt konkurranse i underholdningsbransjen har også vært med på å presse prisene på musikk nedover. Disse faktorene rammer inntektene til platebransjen, men i liten grad inntektene til artistene.

• Hindrer piratkopiering nye artister i å slå igjennom?

Den nye generasjonen artister velger å klare seg best mulig uten platebransjen, og bruker gjerne nettet for å distribuere egen musikk. Fildeling gjør det mulig for disse artistene å nå et mye større publikum enn det som tidligere var mulig.

En annen påstand fra platebransjen er at piratkopiering hindrer gjennomslag for nye artister, men det eksisterer ingen dokumentasjon for det. Tvert imot er mange nye artister (som Timbuktu) positive til fildeling. Nåløyet for å få platekontrakter med de store selskapene er i utgangspunktet så trangt at fildeling gjør liten forskjell

• Kan tapte inntekter kompenseres?

Ja. Vi bruker mye mer penger på bibliotek for fritt å distribuere litteratur enn det platebransjen tjener på musikk (og allikevel kjøper folk bøker, og ingen har enda beskylt bibliotekene for å true opphavsretten til forfatterne.) Bransjen og Trond Giske overdriver enormt hvor mye en slik kompensasjonsordning ville koste.

Brukerfinansierte kompensasjonsordninger er et alternativ. Vi kompenserer for eksempel allerede forfattere for kopiering på kopimaskiner, gjennom en avgift på kopier av åndsverk.

En tilsvarende avgift kan for eksempel legges på bredbåndet. Bransjen har blitt invitert til å delta i å forme en slik ordning, men har ikke svart på tiltale.

• Er venstre mot opphavsrett?

Nei. Opphavsrett er ment å balansere interessene til opphavseierne og brukerne. Over de siste årene har denne balansen blitt svekket, fordi mektige næringsinteresser har drevet effektiv lobbyvirksomhet for å styrke sin egen posisjon. Dette er verken artistene eller brukerne tjent med. Det er de store bransjeselskapene som sitter igjen med hele gevinsten: Vår nye politikk retter opp balansen

• Vet ikke platebransjen selv hva som er best for artistene?

Platebransjen er interessert i selv å tjene penger, ikke det som tjener artistene eller forbrukerne.

Hvem har ikke hørt om artister som har blitt lurt og utnyttet av platebransjen?

• Hvordan skal musikerne tjene penger?

Veldig mange nettbrukere sier de ville vært villig til å betale for et produkt som er enkelt og brukervennlig, noe iTunes Music Store er et godt eksempel på, med over 200 millioner nedlastninger siden den åpnet for 3 år siden. Dessuten kommer den største andelen av musikernes inntekter fra andre steder enn direkte salg av musikk, dvs. konsertbilletter, merchandise, reklame, låter spilt på radio/TV o.l.

• Hvordan skal filmselskapene tjene penger?

På samme måte som artistene ligger mye av inntjeningspotensialet andre steder. det er store inntekter på kinobilletter, merchandise, TV-visninger. Det er bare å tenke på hvor mange som velger å kjøpe DVD-er med ekstramateriale, selv om de kan kjøpe en billigere versjon eller laste ned filmen.

Skrevet av Janne Mathias Ala-Leppilampi

Reklame